Forige helg va æ ute. Det va gøy, og gikk kanskje litt annerledes enn planlagt. Men definitivt verdt det, vil æ nu tørre å påstå. Knis. ^^
På mandag begynte praksisuka på Seida skole, kor vi praktiserer i 2. klasse (og litt i 1. og 3...). Det e spennanes da ;) Tirsdagskveld for æ til Vadsø med Skybært for å dra på kino. Desverre va Skybært litt for treg (OG vi brukte litt for lang tid på å finne kinoen...), så vi nådde ikke filmen. :p Jæjæ, sånn kan det gå! Vi konkluderte me at hadde det vært en date hadde det vært litt flaut. Mihih :p
Onsdag hadde æ og ungan besøk av Sylvi, Enya og Helle. Ungan (eller dvs Celine) klarte å låse døra til barnerommet med en pinne som ho stakk i nøkkelhullet. Når alle fire ungan va på rommet såklart. Va ikke barebare for mæ å Sylvi og skulle dirke opp låsen, for det va jo selvfølgelig stappa en skrue inn i nøkkelhullet. Men med litt hjelp fra Svein, så kom ungan sæ ut til mødrene sine igjen :) Celine og Emilian stakkar va livredd.. Eller det vil si, Celine var redd, Emilian skreik fordi ho skreik. Bah.
Torsdag og fredag skjedde det ingenting spennanes, og i dag har vi bare vært hjemme + en liten tur i brua og spist grøt og gått tur. Nu sover prinsen min, så når han våkner skal vi fære å campe hos mamma og dæm. Kanskje vi bare blir der til i mårn, får se.. :)
Sånn helt egentlig har æ skikkelig masse æ har lyst å skrive om, bare for å få det ut, men det blir liksom så dumt :p Det her e jo faktisk en fullt offentlig blogg som alle i hele verden kan lese. Hjertesukk. <3
lørdag 17. mars 2012
every rose has its thorn ...
We both lie silently still
In the dead of the night
Although we both lie close together
We feel miles apart inside..
Så ei venninna av mæ hadde skrevet på facebookstatusen sin her en dag: "hvis det virker for godt til å være sant, så e det mest sannsynlig det også" ... That's so true.
Lever i en drøm som får mæ til å smile. Helt perfekt. Hjertet hopper over nån hakk, og atter en gang drømmer æ mæ bort. Til kordan det kunne vært, hvis...
Every rose has its thorn
Just like every night has its dawn
Just like every cowboy sings his sad, sad song
Every rose has its thorn, yeah, it does..
onsdag 7. mars 2012
motivasjon
Ja, ka e egentlig motivasjon min, når æ tar mæ sjøl i å stå opp klokka 06 på mårran etter våkenatt med Emilian som sovna klokkka 05:15, stelle mæ sjøl, vekke ungan halv 7, oppdage at æ kun har 45 min på mæ før vi må være påkledd og sitte fastspent i bilen, klar til å starte...?
Finner fram superdama i mæsjøl, og satser alt på å klare å holde fokus de neste tre kvarteran. Fokus på å bli ferdig med alt, og sitte ute i bilen med ungan i baksetet 07.15. Celine e kjent for å trenge god tid på mårran, gjerne to tima hvis det e mulig. Tid til å somle på badet, kose under pleddet i sofan, se på barnetv, spise yoghurt, kose mamma, leke litt - for såå å kanskje bynne å tenke på å komme sæ i barnehagen. Emilian e ikke så kresen, han bare hater å kle på sæ, men forventer ca. 5 min. kosetid på mamma sitt fang med melka si.
Veldig blid mamma (kanskje litt VELL blid!? ..og håpefull) setter sæ i senga kor gullungan ligg, begge to på magen med ansikte godt planta ned i madrassen og rompa til værs. Lyset har blitt slått på, men ingen respons fra hyenan. Ikke en gang minstingen gløtta på øyan (forsåvidt ikke så rart siden han mest sannsynlig va gaaanske trøtt etter våkenatta..) "Nu må dåkker våååkneeee", fokus på smil, blid stemme, samtidig som æ tenker at det her går bra, det siste æ trenger nu e at dæm nekte å stå opp og blir dritsur og lite samarbeidsvillig (les: treåring i trassalder). Emilian setter sæ opp, gnir sæ leenge i øyan.. Æ venter på sutringa, og at han ska åle sæ bortover for å komme på fanget. Så kommer verdens største smil... "Heiah!" Fineste lille ettåringen min stråler som sola, og fomler sæ bort til søstra og bynner å banke ho i ansiktet. "Okei, NU blir det hylings", tenker æ. Men neida, søstra reagerer ikke, ho bare snur sæ litt. "Celine, skal æ bære dæ til badet, så kan du få ligge på stellebordet til lillebror?" - veeeeeldig blid (og smiskanes?) stemme på mamman, som om det her virkelig va et SUPERtilbud ho får nu, rett og slett et kupp! "Æ e trøøøøtt" sir ho. "Men æ kan bære dæ?" :D :D :D (den her bør du virkelig kjøpe unge dame, det e et eksklusivt tilbud du har fått nu!) Så kommer ho sakte men sikkert krypanes mot mæ. YES! Lillingen derimot e i tullehumør og prøver å drege ut tida med å leke borte-bø med dyna. Når æ spør om han skal komme, kommer han liksom litt mot mæ, smiler verdens lureste smil og legger hodet ned i madrassen igjen. Det her har desverre ikke mamma tid til akkurat nu, så lillegutt får komme tassanes etter når han føler for det. Og det gjor han.
Pusse tenner, DET e skikkelig gøy det!. Særlig hvis man endatil får fluortablett etterpå! ...Og hvis dæm e riktig flink så kanskje dæm får to.. Jada, æ kan strekke mæ såpass i dag tenker æ. Største ungen sitter på stellebordet, og vaskinga, pussinga og påkledninga går som en lek. Ho fikk til og med velge klær sjøl i dag (noe som resulterte i blå tights med lyseblått mønster, lyseblått skjørt med masse blomster på og mørkeblå tunika/t-skjorte full av blomster over en rosa, langarma genser) .... Jaja, klærne va i allefall ren, og æ har fokus på å bli fort ferdig, ikke på at ikke jentungen skal se ut som en klovn i barnehagen. I dag. Gutten va litt vanskeligere, han va nødt til å få spise fluortabletten mens æ lurte av han klærne og bleia og fikk på han nytt.
Ohyeah, når vi e ferdig med det her så e klokka bare 06:50!! Amazing! Æ innser at æ når å varme nån rundstykka i ovn så æ får mæ frokost litt seinere, og peiser på. Springer ut i bilen, starter den og henter inn posan med treningsklærne + veska. Pakker det æ treng til treninga, samt det æ treng til forelesninga klokka 9. Sjekker rundstykkan som ikke ferdig, stabler skittne koppa i oppvaskmaskin og starter den, det tok mæ ca 40 sekund. Sjekker rundstykkan enda en gang, men dæm e fortsatt frosen inni. Okei, da bynner vi bare med ytterklærne... Tid for å fange inn ungan som kjører rundt i stua på hver sin lekebil. "Celine, du vet ka du treng av klær, du klare dæ sjøl" .. Jentungen klarte til og med huske at ho ikke hadde ullsokka i barnehagen og va nødt til å ta det med sæ i dag. Minstemann måtte lures med en bolle i handa mens æ heiv på han ulldressen, ullsokkan, lua og halsen. "Æ vil ha yoghurt me mæ i barnehagen i dag, mamma! Kor e litagoen min som vi shjøpte i går? Æ vil åsså ha bolle, mamma!! Mamma, æ vil ha saft. Æ vil ha saft med i drikkeflaska mi, mamma" ... Okeeeeeiii.. På en vanlig dag ville æ nok ikke spandert boller og saft eller litago på mårran, men i dag så æ nødvendigheta. Brukte 2 minutt på å diskutere med Celine om det e lov å ha saft me sæ i barnehagen på mårran, og prøvde å foreslå at ho kanskje bare skulle drikke den i bilen. Njææ, det gikk sånn passe... Ho lovte hvertfall å ikke si til nån at ho tissa bak søppeldunken utfor barneahagen i går når vi va der å lekte, så da e æ fornøyd.
07:13.. Ungan e omsider ferdig påkledd, og æ e VELDIG overraska over at ikke Celine har etterlyst kosetid og barnetv før barnehagen i dag. Det e jo helt utrulig. Ho bare nekta ikke på nåkka av instruksan ho fikk fra mæ. Æ klarte til og med å huske å ta ut rundstykkan og slenge dæm i et kjøkkenhåndkle i veska før æ gikk ut i bilen. Søpla fra kjøkkenet og badet fikk æ også med mæ, og tok mæ de 15 sekundan det tar å stoppe ved veien å slenge det i søppeldunken. Opp til mamma for å levere Emilian med halvspist bolle, en yoghurt, votta og ytterdress. Leverer Celine i barnehagen i Tanabru med yoghurt, ullklær og drikkeflaske (med "vann"....) Står utfor Fysikalske 07:36, med planer om å TRENE før dagens forelesning. Funker som bare det, og æ må si det va heeerlig! Verdt alt stresset, selv om æ gjespa samtidig som æ konsentrerte mæ om å klare 3x15 repetisjoner med fokus på arman, mage og rygg i dag.. Ble intensive 50 minutter i dag, men det e sånn æ liker det, har æ funnet ut. Æ og Heidi va på plass på tredemølla og jogga før folk bynte å komme på jobb på treningssentre. DET ekke værst ;)
Foressten. Æ e ikke superwoman. Prøv sjøl... Når du likevel går forbi rommet med fryseboksen, smett inn og fisk opp nån rundstykka. På tur til kjøleskapet for å hente ut yoghurt til ungan, hiv rundstykkan i ovn (husk for all del å slå den på i samme slengen). Mens du likevel skal finne fram drikkeflaske eller no anna i fra kjøkkenskapan, benytt anledninga til å stable siste rest av skittne koppa i oppvaskmaskin. Det tar dæ 7,5 sekund fra du strekker dæ etter oppvaskmiddel til du har trykt på knappen og hører maskin starte. Gjelder visstnok bare å bruke tida fullt ut. Går forbi kjøkkenskapet, okey, koffor ikke bare ta me sæ søppelposen. Den tar du med dæ fra kjøkkenet til gangen idet du går for å finne fram ytterklær. Gjør det du kan, i øyeblikket. Mhm... ;)
Finner fram superdama i mæsjøl, og satser alt på å klare å holde fokus de neste tre kvarteran. Fokus på å bli ferdig med alt, og sitte ute i bilen med ungan i baksetet 07.15. Celine e kjent for å trenge god tid på mårran, gjerne to tima hvis det e mulig. Tid til å somle på badet, kose under pleddet i sofan, se på barnetv, spise yoghurt, kose mamma, leke litt - for såå å kanskje bynne å tenke på å komme sæ i barnehagen. Emilian e ikke så kresen, han bare hater å kle på sæ, men forventer ca. 5 min. kosetid på mamma sitt fang med melka si.
Veldig blid mamma (kanskje litt VELL blid!? ..og håpefull) setter sæ i senga kor gullungan ligg, begge to på magen med ansikte godt planta ned i madrassen og rompa til værs. Lyset har blitt slått på, men ingen respons fra hyenan. Ikke en gang minstingen gløtta på øyan (forsåvidt ikke så rart siden han mest sannsynlig va gaaanske trøtt etter våkenatta..) "Nu må dåkker våååkneeee", fokus på smil, blid stemme, samtidig som æ tenker at det her går bra, det siste æ trenger nu e at dæm nekte å stå opp og blir dritsur og lite samarbeidsvillig (les: treåring i trassalder). Emilian setter sæ opp, gnir sæ leenge i øyan.. Æ venter på sutringa, og at han ska åle sæ bortover for å komme på fanget. Så kommer verdens største smil... "Heiah!" Fineste lille ettåringen min stråler som sola, og fomler sæ bort til søstra og bynner å banke ho i ansiktet. "Okei, NU blir det hylings", tenker æ. Men neida, søstra reagerer ikke, ho bare snur sæ litt. "Celine, skal æ bære dæ til badet, så kan du få ligge på stellebordet til lillebror?" - veeeeeldig blid (og smiskanes?) stemme på mamman, som om det her virkelig va et SUPERtilbud ho får nu, rett og slett et kupp! "Æ e trøøøøtt" sir ho. "Men æ kan bære dæ?" :D :D :D (den her bør du virkelig kjøpe unge dame, det e et eksklusivt tilbud du har fått nu!) Så kommer ho sakte men sikkert krypanes mot mæ. YES! Lillingen derimot e i tullehumør og prøver å drege ut tida med å leke borte-bø med dyna. Når æ spør om han skal komme, kommer han liksom litt mot mæ, smiler verdens lureste smil og legger hodet ned i madrassen igjen. Det her har desverre ikke mamma tid til akkurat nu, så lillegutt får komme tassanes etter når han føler for det. Og det gjor han.
Pusse tenner, DET e skikkelig gøy det!. Særlig hvis man endatil får fluortablett etterpå! ...Og hvis dæm e riktig flink så kanskje dæm får to.. Jada, æ kan strekke mæ såpass i dag tenker æ. Største ungen sitter på stellebordet, og vaskinga, pussinga og påkledninga går som en lek. Ho fikk til og med velge klær sjøl i dag (noe som resulterte i blå tights med lyseblått mønster, lyseblått skjørt med masse blomster på og mørkeblå tunika/t-skjorte full av blomster over en rosa, langarma genser) .... Jaja, klærne va i allefall ren, og æ har fokus på å bli fort ferdig, ikke på at ikke jentungen skal se ut som en klovn i barnehagen. I dag. Gutten va litt vanskeligere, han va nødt til å få spise fluortabletten mens æ lurte av han klærne og bleia og fikk på han nytt.
Ohyeah, når vi e ferdig med det her så e klokka bare 06:50!! Amazing! Æ innser at æ når å varme nån rundstykka i ovn så æ får mæ frokost litt seinere, og peiser på. Springer ut i bilen, starter den og henter inn posan med treningsklærne + veska. Pakker det æ treng til treninga, samt det æ treng til forelesninga klokka 9. Sjekker rundstykkan som ikke ferdig, stabler skittne koppa i oppvaskmaskin og starter den, det tok mæ ca 40 sekund. Sjekker rundstykkan enda en gang, men dæm e fortsatt frosen inni. Okei, da bynner vi bare med ytterklærne... Tid for å fange inn ungan som kjører rundt i stua på hver sin lekebil. "Celine, du vet ka du treng av klær, du klare dæ sjøl" .. Jentungen klarte til og med huske at ho ikke hadde ullsokka i barnehagen og va nødt til å ta det med sæ i dag. Minstemann måtte lures med en bolle i handa mens æ heiv på han ulldressen, ullsokkan, lua og halsen. "Æ vil ha yoghurt me mæ i barnehagen i dag, mamma! Kor e litagoen min som vi shjøpte i går? Æ vil åsså ha bolle, mamma!! Mamma, æ vil ha saft. Æ vil ha saft med i drikkeflaska mi, mamma" ... Okeeeeeiii.. På en vanlig dag ville æ nok ikke spandert boller og saft eller litago på mårran, men i dag så æ nødvendigheta. Brukte 2 minutt på å diskutere med Celine om det e lov å ha saft me sæ i barnehagen på mårran, og prøvde å foreslå at ho kanskje bare skulle drikke den i bilen. Njææ, det gikk sånn passe... Ho lovte hvertfall å ikke si til nån at ho tissa bak søppeldunken utfor barneahagen i går når vi va der å lekte, så da e æ fornøyd.
07:13.. Ungan e omsider ferdig påkledd, og æ e VELDIG overraska over at ikke Celine har etterlyst kosetid og barnetv før barnehagen i dag. Det e jo helt utrulig. Ho bare nekta ikke på nåkka av instruksan ho fikk fra mæ. Æ klarte til og med å huske å ta ut rundstykkan og slenge dæm i et kjøkkenhåndkle i veska før æ gikk ut i bilen. Søpla fra kjøkkenet og badet fikk æ også med mæ, og tok mæ de 15 sekundan det tar å stoppe ved veien å slenge det i søppeldunken. Opp til mamma for å levere Emilian med halvspist bolle, en yoghurt, votta og ytterdress. Leverer Celine i barnehagen i Tanabru med yoghurt, ullklær og drikkeflaske (med "vann"....) Står utfor Fysikalske 07:36, med planer om å TRENE før dagens forelesning. Funker som bare det, og æ må si det va heeerlig! Verdt alt stresset, selv om æ gjespa samtidig som æ konsentrerte mæ om å klare 3x15 repetisjoner med fokus på arman, mage og rygg i dag.. Ble intensive 50 minutter i dag, men det e sånn æ liker det, har æ funnet ut. Æ og Heidi va på plass på tredemølla og jogga før folk bynte å komme på jobb på treningssentre. DET ekke værst ;)
Foressten. Æ e ikke superwoman. Prøv sjøl... Når du likevel går forbi rommet med fryseboksen, smett inn og fisk opp nån rundstykka. På tur til kjøleskapet for å hente ut yoghurt til ungan, hiv rundstykkan i ovn (husk for all del å slå den på i samme slengen). Mens du likevel skal finne fram drikkeflaske eller no anna i fra kjøkkenskapan, benytt anledninga til å stable siste rest av skittne koppa i oppvaskmaskin. Det tar dæ 7,5 sekund fra du strekker dæ etter oppvaskmiddel til du har trykt på knappen og hører maskin starte. Gjelder visstnok bare å bruke tida fullt ut. Går forbi kjøkkenskapet, okey, koffor ikke bare ta me sæ søppelposen. Den tar du med dæ fra kjøkkenet til gangen idet du går for å finne fram ytterklær. Gjør det du kan, i øyeblikket. Mhm... ;)
tirsdag 6. mars 2012
akebakken med gudmor
Takk gud for at vi har en gudmor Veronika i livet våres! I dag, når æ virkelig trengte det, foreslo ho kvalitetstid med ungan ute i fri luft. Det va herlig! Først for vi i akebakken og akte nån runda me ungan, så gikk vi utfor barnehagen til ungan og dissa og sprang litt (eller dvs. Celine og gudmora sprang rundt barnehagen), Celine tissa bak en søppeldunk (nødløsninger!) også gikk vi ned til kiosken og kjøpte nåt å drikke før vi gikk opp til bilen igjen. Det va kjempedeilig med frisk luft, og ungan så ut til å storkose sæ der vi trakk dæm rundt omkring på hvert sitt akebrett. :p På slutten va Emilian veldig lei da, og va bynt å bli litt kald. Va jo trossalt 10 minusgrader.. Så når vi kom hjem stompa han med en gang æ la han i senga. Til og med Celine sovna UTEN at æ trengte å være inne på rommet lammi ho. Det e jo et under!
på tide med en revitalisering?
..Haha, kanskje litt for inspirert av Hotel Cæsar? Eeeller ikke! Ser at æ har gjort et ganske dårlig forsøk på å bynne å blogge igjen (se forige innlegg). Ehja. Kanskje det funker den her gangen? Verdt et forsøk hvertfall.
Æ e en person som av og til har veldig stort behov for å få ut det æ tenker. Og kordan gjør man det nu til dags? Ikke sånn som før hvertfall, at man tar en telefon en eller anna plass, eller drar på besøk.... Neida, i dag e det facebook. Alt du får vite om folk, får du som regel vite på facebook. Om æ syns det e en bra ting? Skeptisk. Men likevel utnytter æ facebook til det ytterste.. Eller skal vi kalle det "misbruker" æ facebook? Anyways... Har hatt en del "utbrudd" som har gått litt utover facebookstatusen min, og æ syns jo ikke sjøl at det e nåkka kult og være den som "klager" og skriver alt for lange statusa - på lik linje som det heller ikke e no kult å være den som bare har det helt perfekt hele tida, eeeeeelsker kjæresten, ungen eller ka det nu enn e - hver eneste dag, så FRYKTELIG mye på facebook. Ka me blogg?
Det blir kanskje litt mer personlig me blogg tenker æ.. Ikke like mange som ser det æ skriver, for det e jo sikkert eeegentlig ikke så mange som bryr sæ SÅ mye at dæm gidd gå inn på bloggen min trur æ.
"Koffor skriv du ikke dagbok?", tenke du kanskje, siden æ tydligvis har så stort behov for å få ned tankan mine. Og da kan æ avsløre at jo, æ skriver faktisk dagbok. Også. Men så e det ett eller anna med den følelsen av å bli sett og hørt da... Uten å være den som alltid skal ha oppmerksomhet rundt alt som skjer i livet. Æ e sikker på at du som les det her akkurat nu, innerst inne skjønner ka æ mener - uten å tenke at æ e en oppmerksomhetssyk, sjølopptatt fjortissmamma... Kanskje.
Nu sku det egentlig komme en skikkelig lang avhandling om ka som egentlig skjer for tida, så kanskje æ hadde klart å komme fram til det som EGENTLIG e poenget mitt med det her. Men så ser æ at tida spring i fra mæ, og ungan må hentes fra barnehagen. Og da va jo forsåvidt hele vitsen med å få liv i bloggen igjen ute. Jæjæ. Bedre lykke neste gang... ;)
Slenger med et bilde, sånn siden det bruk å være mye morsommere å lese blogginnlegg med litt bilder!
Æ e en person som av og til har veldig stort behov for å få ut det æ tenker. Og kordan gjør man det nu til dags? Ikke sånn som før hvertfall, at man tar en telefon en eller anna plass, eller drar på besøk.... Neida, i dag e det facebook. Alt du får vite om folk, får du som regel vite på facebook. Om æ syns det e en bra ting? Skeptisk. Men likevel utnytter æ facebook til det ytterste.. Eller skal vi kalle det "misbruker" æ facebook? Anyways... Har hatt en del "utbrudd" som har gått litt utover facebookstatusen min, og æ syns jo ikke sjøl at det e nåkka kult og være den som "klager" og skriver alt for lange statusa - på lik linje som det heller ikke e no kult å være den som bare har det helt perfekt hele tida, eeeeeelsker kjæresten, ungen eller ka det nu enn e - hver eneste dag, så FRYKTELIG mye på facebook. Ka me blogg?
Det blir kanskje litt mer personlig me blogg tenker æ.. Ikke like mange som ser det æ skriver, for det e jo sikkert eeegentlig ikke så mange som bryr sæ SÅ mye at dæm gidd gå inn på bloggen min trur æ.
"Koffor skriv du ikke dagbok?", tenke du kanskje, siden æ tydligvis har så stort behov for å få ned tankan mine. Og da kan æ avsløre at jo, æ skriver faktisk dagbok. Også. Men så e det ett eller anna med den følelsen av å bli sett og hørt da... Uten å være den som alltid skal ha oppmerksomhet rundt alt som skjer i livet. Æ e sikker på at du som les det her akkurat nu, innerst inne skjønner ka æ mener - uten å tenke at æ e en oppmerksomhetssyk, sjølopptatt fjortissmamma... Kanskje.
Nu sku det egentlig komme en skikkelig lang avhandling om ka som egentlig skjer for tida, så kanskje æ hadde klart å komme fram til det som EGENTLIG e poenget mitt med det her. Men så ser æ at tida spring i fra mæ, og ungan må hentes fra barnehagen. Og da va jo forsåvidt hele vitsen med å få liv i bloggen igjen ute. Jæjæ. Bedre lykke neste gang... ;)
Slenger med et bilde, sånn siden det bruk å være mye morsommere å lese blogginnlegg med litt bilder!
Se på de fine ungan mine, e dæm ikke helt nydelig? Nydeligst i hele verden faktisk, og æ kunne ikke være heldigere me mine to små hjertegull. Dæm e helt perfekt, og æ elsker dæm mer enn æ elsker nåkka anna her i livet, og dæm e så fin og flink og dæm kan så mange ting og æ e så utrulig stolt og dæm e så søt og dæm både går og snakker og spiser og bæsjer og gjør alt som alle andre unga på dæmmes alder gjør (pluss litt til, SELVFØLGELIG). Nevnte æ foressten at æ e verdens heldigste mamma, og æ treng ikke noe mer enn dæm, og æ e så stolt og dæm e så fin og søt og nydelig og ALT. Dæm e mitt alt. Og æ kunne fortsatt sånn her i en evighet trur æ, men alle som har unga føler det mest sannsynligvis akkurat likens for sine unga, men det driter æ i, for æ elsker dæm av hele mitt hjerte og herfra til evigheta og dæm e så fin at. Ja. Dæm e jo det, og alt æ skreiv her mene æ jo. Og æ kan jo skrive det her på bloggen min, det e jo trossalt ikke facebook. Men du visste kanskje det fra før, at æ forguder ungan mine?
Det viktigste e vel at man viser det for ungan, i førsteomgang.
Resten av verden kunne vel ikke brydd sæ mindre, tenker æ.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

